Tips til hvordan du bruker nudging for å øke salget av plantebaserte måltider og matvarer.
Nudging
Den mest effektive formen for å øke salget av plantebasert mat og produkter er å endre standardvalget til å være det plantebaserte. Det vil si å gjøre det til et ‘standardalternativ’ (Bacon og Krpan 2018; Campbell-Arvai et al. 2014; Nielsen et al. 2018). Det skal forstås at med mindre annet er spesifikt bedt om, vil en plantebasert rett bli akseptert som standardvalg. Det bør imidlertid tas forbehold om at effekten av ‘standardalternativer’ kan avta over tid (Campbell-Arvai et al. 2014).
Samtidig er det lurt å beskrive den grønne retten som deilig eller som en anbefaling. En plantebasert rett presentert som kokkens anbefaling og / eller med en utvidet tiltalende beskrivelse, vil selge bedre enn den ellers ville gjort (Bacon og Krpan 2018). Det fremmer også det totale salget av plantebasert mat når rettene er en del av den “vanlige” menyen. Du bør derfor ikke lage en egen vegetarisk / vegansk meny (Bacon og Krpan 2018; PlanteVækst Guidebog, 2020).
Det er avgjørende for salg av plantebaserte retter at navnet på retten vurderes. F.eks. “Cuban Black Bean Chili” vil selge bedre enn “Vegan Black Bean Chili”. Førstnevnte inviterer alle til en autentisk matopplevelse.
Ved å fortelle om plantebaserte retter som fulle av nytelse og ved å skape interessante assosiasjoner i deres navngivning, kan man øke salget (Turnwald et al. 2017). Prøv derfor med navn som fremhever hvor deilig retten er.
Eksempler på dette kan være:
- Sprø potetpizza med kremet persillepesto
- Luftig kikertpannekake med hjemmelaget falafel og urtedressing
- Varm og rik gresskarsuppe med saltede mandler og syrlig havre-fraiche
- Krydret meksikansk burrito med stekt bønner, salsa verde og friske grønnsaker
Legg merke til ord som “sprø”, “kremaktig” og “luftig”, som refererer til konsistenser og teksturer. Legg også merke til ord som “sur”, “salt” og “krydret”, som refererer til smakopplevelser. Ved å bruke ord som disse kan man få navnet til å høres så deilig ut som retten garantert blir. Ord som “vegetarianer” eller “veganer” sier ingenting om hvordan retten smaker eller føles, og de er dermed ikke like flinke til å selge retten.
Kort fortalt handler det om å få de plantebaserte rettene til å både høres deilige ut og virke som det vanlige valget. Man kan normalisere det plantebaserte valget ved å bruke det mer. Hvis for eksempel det er en overvektig eller lik representasjon av (klimavennlig + dyrevennlig) havremelk ved kaffemaskinen, vil det få folk til å tro at det allerede er et normalt og akseptert valg for andre. Dette gjør det lettere for flere å velge havremelk i kaffen. Tilsvarende – hvis iskaffe på mandelmelk og plantebasert yoghurt fyller minst like mye i kjøleskapet som kumelkbaserte, vil det plantebaserte valget bli hjulpet på vei til å være et vanlig valg (Wansink 2015).
Anretning av buffé (i f.eks. en kantine)
I tillegg til det ovennevnte er det en rekke enkle ting man kan gjøre for å fremme det plantebaserte salget. Hvis det er en “startposisjon” i en buffé, må du stille de plantebaserte alternativene først etter at du har tatt tallerkenen. Flertallet av tallerkenen vil bli fylt av mange med rettene de ser først (Kongsbak et al. 2016). Salget fra en mulig salatbar kan også økes ved å plassere den i midten (Just og Wansink 2009). Man kan øke salget av frukt ved å plassere det i kassen, mens godteri og usunne valg kan flyttes mot de mindre besøkte hjørnene i kantinen (Just og Wansink 2009; Ensaff et al. 2015). Hvis det brukes et elektronisk bestillingssystem, vil det å ha plantebaserte retter som vises først ha en stor innvirkning på salget. På samme måte kan det å gjøre plantebaserte alternativer til “standardvalget” ha en effekt, selv om denne effekten ikke nødvendigvis er langvarig (Stewart et al. 2016).
Kilder
Bacon, L og Krpan, D. (2018), “(Not) Eating for the environment: The impact of restaurant menu design on vegetarian food choice”, Appetite Vol 125, 190-200
Campbell-Arvai, V., Arvai, J., Kalof, L. (2014), “Motivating Sustainable Food Choices: The Role of Nudges, Value Orientation, and Information Provision”, Environment and Behavior, Vol. 46(4) 453–475
Ensaff, H., Homer, M., Sahota, P., Braybrook, D., Coan, S. and McLeod, H. (2015), “Food Choice Architecture: An Intervention in a Secondary School and its Impact on Students’ Plant-based Food Choices”. Nutrients 7(6), 4426–4437
Just, D. R., & Wansink, B. (2009). “Smarter lunchrooms: Using behavioral economics to improve meal selection”. Choices, 24, Retrieved from http://www.choicesmagazine.org/magazine/pdf/article_87.pdf Kongsbak, I.,
Skov, LR., Nielsen BK., et al. (2016), “Increasing fruit and vegetable intake among male university students in an ad libitum buffet setting: a choice architectural nudge intervention, Food Qual Prefer; 49: 183–88
Nielsen, C., Weidema, I., Kraus, H., Ong, V (2018), “A systematic review: the effect of nudging towards a plant-based diet”, University of Copenhagen
PlanteVækst Guidebog (2020), “Det Plantebaserede Køkken: Restaurantguide”, https://plantevaekst.dk/ressourcer/for-virksomheder/
Stewart G, Patel R, Sucharitakul G. (2016), “Report summary: can simple nudges reduce meat consumption?”, University of Cambridge, environment.admin.cam.ac.uk/
Turnwald, B., Boles, D., Crum, A. (2017), “Research Letters. Association Between Indulgent Descriptions and Vegetable Consumption: Twisted Carrots and Dynamite Beets”, American Medical Association
Wansink, B. (2015), “Change Their Choice! Changing Behavior Using the CAN Approach and Activism Research”, Psychology and Marketing Vol. 32(5): 486–500
