PlanteFakta – stort og smått om utviklingen innen plantevekst

Hva betyr plantevekst? Akkurat nå er det stor vekst i det plantebaserte markedet. Vi ser store fremskritt i feltet drevet av mennesker og selskaper som ønsker å se en bedre fremtid for oss alle. Miljø, klima, dyrevelferd og helse er blant de gode grunnene til å velge plantebaserte retter og produkter. Her vil vi samle viktige PlanteFakta som forteller noe om utviklingen vi opplever akkurat nå.


Vegetarboom i Norge

23 prosent av nordmenn sier at de begrenser eller kutter ut kjøttspisingen. Dette har skapt grobunn for et nytt, grønt matmarked. Det er ingen kategorier som vokser raskere enn vegetar for øyeblikket, sier Nina Horn Hynne, kommunikasjonssjef i Meny. Orkla solgte vegetarprodukter for over 240 millioner kroner. Salgstallene etterlater ikke rom for tvil: Flere og flere forbrukere ønsker å kutte i kjøttforbruket.


Dobbelt så mange vegetarianere i Norge

En undersøkelse som Ipsos har gjennomført for Orkla, viser at andelen veganere og vegetarianere i Norge har doblet seg på ett år. Det er den yngre befolkningen som driver denne utviklingen, ifølge undersøkelsen. Men også en annen gruppe mennesker bidrar til denne utviklingen, menn.

I 2019 sa 4 prosent nordmenn at de ikke spiser kjøtt. I 2020 har andelen vokst til 8 prosent. 

I tillegg til en dobling i andelen nordmenn som ikke spiser kjøtt, viser undersøkelsen at den større gruppen forbrukere som kutter ned på kjøttinntaket sitt, også vokser. – Vi ser et veldig kraftig fall i andelen som sier de er altetende. Særlig blant menn og yngre nordmenn, sier prosjektleder Mads Motrøen i Ipsos til TV 2.

Ny norsk studie viser at ni av ti erfarte at det var enkelt å ha et vegetarisk spisemønster.  Videre rapporterte de aller fleste om god helse og få kroppslige utfordringer. I det hele tatt synes det som om vegetarianisme er noe som gir sosiale og helsemessige gevinster – noe som oppfattes som et sunt og riktig spisemønster.


Nordmenns holdninger til kjøtt er i endring

Generelt er det en endring i nordmenns holdninger til kjøtt og vegetarmat. Det viser undersøkelsen fra Norsk Spisefakta fra 2018.

Flere undersøkelser viser at det er klare kjønnsforskjeller på dette området. Mens 19 prosent av norske menn ønsker å redusere inntaket av kjøtt, oppgir hele 30 prosent av kvinnene det samme. Generelt svarer en større andel kvinner enn menn at de har betenkeligheter med eget kjøttforbruk samtidig som de i større grad tar konsekvensene av sin skepsis ved faktisk å endre forbruket.


50 % av nordmenn ønsker å spise grønnere og sunnere

Rapportene Ung2021 og Forbrukere og bærekraft 2020 fra Opinion, samt en masteroppgave ved FoodProFuture/Nofima viser at 50 % av befolkningen er positive til å spise mer plantekost. Ung2021 viser at 25 % av de unge bevisst velger bort kjøtt- og meieri.

Norske Spisefakta 2018 viser også en sterk økning i andelen som er interessert i vegetarmat. Samme undersøkelse viser at interessen for helseriktig kosthold aldri har vært høyere. Hele 63 prosent av befolkningen sier det er meget eller ganske viktig.

Den vanligste begrunnelsen for å bytte ut kjøtt med planteproteiner er hensyn til egen helse. 71 prosent av de som sa de ville redusere kjøttforbruket svarer det. Men forbrukerne har i økende grad blitt opptatt av å ta matvalg som heller ikke har negative konsekvenser for miljøet og dyra.

De fleste som vil øke forbruket av plantebasert mat, oppgir helse som grunn. 51 prosent spiser mer grønt fordi de vil bli sunnere. 25 prosent oppgir miljø og klima som grunn, og 20 prosent dyrevelferd. Ifølge SIFO er kvinner under 40, bosatt i Oslo, aller mest opptatt av å øke inntaket av plantebasert mat.


Nordmenn spiser mindre rødt kjøtt.

Kutt i kjøtt og flyreiser er mindre populære klimatiltak blant nordmenn. Likevel spiser nordmenn mindre kjøtt. Om lag én av fire nordmenn sier de velger å spise mindre kjøtt som klimatiltak.

Forskere fra Norge har funnet ut at å spise mer plantebasert mat kan forlenge livet ditt med 13 år. Studien utarbeidet en modell for hva som kan skje med en mann eller kvinnes levetid hvis de erstattet et «typisk vestlig kosthold» fokusert på rødt kjøtt og bearbeidet mat med et «optimalisert kosthold» som fokuserer på mer frukt og grønnsaker, belgfrukter, fullkorn, nøtter, og samtidig spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt.

De største gevinstene i lang levetid ble funnet ved å spise mer belgfrukter, som inkluderer bønner, erter og linser, fullkorn, og nøtter som valnøtter, mandler, pekannøtter og pistasjnøtter.


Flere bytter ut kumelk med plantemelk

Tre av ti bytter ut kumelk med plantemelk. Tall fra melk.no viser at vi drikker femten liter mindre kumelk nå enn for ti år siden. Samtidig som vi drikker mindre kumelk, har salget av veganske melkedrikker økt de siste to årene. Plantemelk har vokst med 40 prosent i Norge de siste to årene. Dette er ikke en trend, men en ny post-melk generasjon, sier Jonas Persson Follin i Oatly.

Potensialet ved å spise mer planter og samtidig redusere inntak av animalsk mat er stort. Hvor mye vann, landareal og klimagassutslipp du sparer avhenger av de hvilke matvarer som erstatter de animalske.

  • Redusere karbonavtrykket med opptil 73 prosent
  • Redusere forbruket av ferskvann med en tredjedel, ca. 20 000 liter vann pr person i uken
  • Bruke 75 prosent mindre jordbruksareal

Hovedforfatteren bak studien “Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers”, Joseph Poore ved University of Oxford, har uttalt: 

“Et plantebasert kosthold er sannsynligvis den viktigste måten å redusere virkningen på planeten, ikke bare når det gjelder klimagasser, men også forurensning av havet, arealbruk og vannforbruk. Det er langt større enn å kutte ned på flyreisene eller kjøpe en elbil.”

Bærekraftig plantebasert mat er kommet for å bli i Norge

Siden 2016 har dagligvaresalget av plantebaserte erstatningsprodukter for kjøtt økt fra 48 millioner kroner til 142 millioner i 2020. Da var omsetningen 235 millioner. Utvalget har også blitt langt større. I 2016 utgjorde de ti mestselgende produktene 72 prosent av utvalget, samme andel for 2020 var 44 prosent.

Plantemelk er den største kategorien.

Bærekraft, smak, konsistens og næringsinnhold er de viktigste faktorene når forbrukere velger produkter. Matforskere tror at produkter som leverer på disse faktorene raskt vil kunne bli nye bestselgere❕

Redusert kjøttkonsum kan gi bedre selvforsyningsgrad! Dette fordi at arealer brukt til å dyrke matvekster direkte til mennesker gir flere kalorier enn vi får ut av kjøttet som produseres når vi bruker de samme arealene til å dyrke husdyrfôr. Vi kan produsere langt mer grønnsaker enn vi gjør i dag. Norsk selvforsyningsgrad har et potensial til å øke fra dagens nivå på rundt 50 prosent til opp mot 80 prosent. Det forutsetter en reduksjon i kjøttkonsumet på rundt 30 prosent, noe som kompenseres med økt inntak av norskproduserte kornprodukter, grønnsaker, poteter. Med gjennomsnittlige norske avlinger gir for eksempel grønnsakarealer rundt fem ganger mer matenergi enn dyrkingsarealer brukt til fôr til fjørfe og svin, mens for drøvtyggere er faktoren 30 til 50 ganger. Dersom vi er opptatt av langsiktig matsikkerhet burde mest mulig av de arealene som kan brukes til matvekstproduksjon brukes til nettopp det, mens resten kan brukes til fôrproduksjon.

    plantevekst
    Fremtiden er plantebasert!