Klimafakta

Klimagasser

Utslippet av klimagasser fra dyreindustrien utgjør over 14 prosent av verdens totale utslipp – mer enn all transport på hele kloden. To tredjedeler av jordbrukets totale klimagassutslipp kommer fra kjøtt- og meieriproduksjonen.

En kilo storfekjøtt kan føre til 100 ganger mer klimautslipp enn en kilo grønnsaker.

I Norge stammer om lag halvparten av utslippene fra jordbruket fra dyrenes fordøyelse og en tredjedel fra gjødselhåndtering.

Hvis alle i Norge fulgte Helsedirektoratets kostholdsråd om å spise maks 500 gram rødt kjøtt i uka, så kan vi frem til 2030 redusere utslippene i det norske jordbruket med 2,9 millioner tonn CO2.

Arealbruk

Ifølge forskere ved Oxford University bruker industrielt husdyrhold (kjøtt, meieri, egg og havbruk) 83 prosent av verdens jordbruksareal, men bidrar bare med 18 prosent av kaloriene og 37 prosent av proteinene over hele verden.

Årsaken til at husdyr krever så mye jordbruksland er at dyrene fungerer som “mellommenn” og i gjennomsnitt bruker seks ganger mer protein enn de produserer selv

Mer enn 70 milliarder dyr blir avlet hvert år på global skala. Det krever beite og dyrking av fôr på store mengder land. Derfor antas det at industrielt dyrehold er den viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold og at andre arter mister habitatet sitt. Rundt 70 prosent av tidligere regnskogsområder i Amazonas brukes nå til beite for storfe, og mye av resten brukes til å dyrke fôrvekster.

Vannforbruk og forurensning

15 000 liter vann kan være nødvendig for å produsere en kilo storfekjøtt. Til sammenligning tar det bare 1500 liter å produsere en kilo hvete. Dyreavl krever en enorm mengde fôr, som igjen krever store mengder ferskvann.

Dessverre er det ikke bare det enorme vannforbruket som er problemet. Verdens husdyrproduksjon er sannsynligvis den viktigste årsaken til vannforurensning også. Gjødsel som tilføres på åker og eng inneholder fosfor og nitrogen. Når fosfor vaskes ut av jorda og føres til vassdrag vil det fungere som næring for alger. Planteproduksjonen øker på grunn av økt tilførsel av næringsstoffer og påvirker surhetsgraden i vannet og er svært skadelig for vannmiljøet.

Løsningen er færre dyr og mer planter

Våre spisevaner spiller en betydelig rolle i dagens miljø- og klimautfordringer. Heldigvis, siden maten vi velger å spise er en del av problemet, er det også en sentral del av løsningen.

Plantebaserte matvarer har generelt et mye lavere klimaavtrykk enn dyr, uansett om de måles i kilogram, kalorier eller proteiner. Når man ser på den samlede forskningen på miljø- og klimapåvirkningen av mat, ser man at jo mer plantebasert kostholdet er, desto mer bærekraftig er det.

Norsk matproduksjon kan mangedobles – hvis det dyrkes mindre husdyrfôr og mer plantekost til mennesker.

  • Å dyrke plantekost som menneskemat direkte er en mye mer areal- og ressurseffektiv bruk av dyrket jord enn dyrking av husdyrfôr, siden plantekost gir mer protein og energi per areal dyrket jord, samt lavere klimagassutslipp sammenlignet med kjøtt- og melkeproduksjon.
  • Til tross for at norsk utmark er egnet til sommerbeite, samt en del av norsk dyrket jordareal er kun egnet til husdyrfôr, er kjøttproduksjon i Norge av så stort omfang at norsk kjøttproduksjon i tillegg bruker andre jordarealer enn utmark og jord av dårligere kvalitet. Kjøttproduksjon legger dermed beslag på matjord, både i Norge og i utlandet.
  • Produksjon av norsk matkorn, belgvekster, kålvekster og rotgrønnsaker i Norge kan mangedobles hvis man dyrker mindre husdyrfôr (gress og kraftfôr) på norsk dyrket jord.
  • Overgangen fra rødt kjøtt til plantebasert kost er et tiltak med betydelig reduksjonspotensial. Kostholdstiltaket gir utslippsreduksjoner fordi sammensetningen av norsk jordbruksproduksjon endres når forbruker endrer kostholdet i retning av mat med lavere klimaavtrykk. Reduksjonen i kjøttkonsum vil føre til reduksjon i norsk husdyrproduksjon.

Denne omleggingen vil kunne gi mer mat til verden totalt, altså bedre matforsyning både i Norge og i utlandet.

Potensialet ved å endre kostholdet

Potensialet ved å spise mer planter og samtidig redusere inntak av animalsk mat er stort. Hvor mye vann, landareal og klimagassutslipp du sparer avhenger av de hvilke matvarer som erstatter de animalske.

En endring fra animalsk til plantebasert diett kan:

  • Redusere karbonavtrykket med opptil 73 prosent
  • Redusere forbruket av ferskvann med en tredjedel, ca. 20 000 liter vann pr person i uken
  • Bruke 75 prosent mindre jordbruksareal

Hovedforfatteren bak studien “Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers”, Joseph Poore ved University of Oxford, har uttalt: 

“Et plantebasert kosthold er sannsynligvis den viktigste måten å redusere virkningen på planeten, ikke bare når det gjelder klimagasser, men også forurensning av havet, arealbruk og vannforbruk. Det er langt større enn å kutte ned på flyreisene eller kjøpe en elbil.”

    plantevekst
    Fremtiden er plantebasert!